Utbyggingstiltak i kystsonen

Presset på kystsonen i Vestfold er stort, og har vært det i lengre tid. Om lag 85% av fylkets befolkning bor i kystbeltet mellom sjøen og E-18, med en befolkningstetthet på over 300 peroner/km2 i flere kommuner. I tillegg kommer om lag 13.700 hytter. Her ligger også noen av landets fineste rekreasjonområder, med tett konsentrasjon av verne- og friluftsområder.

Kystsonen i Vestfold er ikke et klart definert areal. Det er her lagt til grunn en avgrensning av kystsonen til arealer med klar tilknytning til sjø, hvor vi videre har satt fokus på fritids- og turistmessige tiltak og tiltak i sjø utenom tettstedene. Det er viktig å lese dette temaet i nær sammenheng særlig med hovedtemaet viktige natur og landskapshensyn og temaet friluftsliv og grønnstruktur.

Kystsonen i Vestfold er prioritert som et område av nasjonal betydning gjennom rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden (RPR O). For utbyggingstiltak i kystsonen ligger det derfor både nasjonale og regionale føringer om en restriktiv arealpolitikk, særlig i 100 m-beltet/strandsonen. I utgangspunktet skal utbyggingspolitikken være streng innenfor alle områdekategorier. Dette skal reflekteres både i planleggingen og i dispensasjonssakene. Normalt vil kollektive ferie- og fritidstilbud og fellesanlegg som kan betjene mange mennesker ha forrang foran videreutvikling av private anlegg og ferieboliger.

Ved revisjonen av plan- og bygningsloven er det innført et generelt byggeforbud i 100–metersbeltet, med mindre annet er fastsatt i plan. Dette skjerper dispensasjonsbehandlingen, men det er heller ikke kurant å fravike byggeforbudet i plan.

Strenge føringer tiltross, er likevel situasjonen slik at kun et fåtall dispensasjonssøknader og planforslag blir påklaget fra statlig eller regionalt nivå. Dette skyldes i første rekke at kommunene så vel som utbyggere er blitt mer bevisste på de strenge regler som er satt for utbyggingstiltak i kystsonen. Siktemålet med etterfølgende deltema er å bidra ytterligere til en slik positiv trend, gjennom en videre konkretisering og tydeliggjøring av de rammer som gjelder i kystsonen.