Veileder for systematisk samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid i kommunene (DSB 2001) Beredskapsmål i kommuneplanens langsiktige del bør legges til grunn i arealplanleggingen

• Hensynet til beredskap og samfunnssikkerhet bør sjekkes ut for alle nye utbyggingsområder. Inntil dette blir systematisk ivaretatt, må temaet vurderes også i en del reguleringsplaner.
• Grunnlagsmateriale om sikkerhetsrisiko skal fremlegges tidlig i planprosessene, og ROS-analyse gjennomføres rutinemessig ved konsekvensutredninger og større utbygginger
• Samarbeid etableres tidlig med fylkesmannen som beredskapsmyndighet
• Fagkyndige uttalelser innhentes dersom det er grunn til å tro at et område har en sikkerhetsmessig risiko
• Informasjon om aktuelle lokaliserbare risiki bør kartfastes i temakart (Arealis)
• Ved arealplanlegging bør det tas utgangspunkt i en sjekkliste som minst omfatter
• naturbasert sårbarhet (grunnforhold, ras, flom, stormflo, sterk vind, radonstråling m.m.)
• virksomhetsbasert sårbarhet(farlige stoffer, brann, eksplosjon, forurensning, transport av farlig gods m.m.)
• viktig infrastruktur (strømforsyning, kommunikasjoner, bygg og anlegg med betydning for sikkerhet og beredskap m.m.)
• drikkevann og avløp (kilder og infrastruktur)
• terrorisme og sabotasje (viktige industrianlegg, kraftforsyning, damanlegg, telekommunikasjon, hovedtrafikkårer, våpen- og sprengstofflagre, utsatte mål ved en sikkerhetspolitisk krise eller krig m.m.)

Veileder for bruk av innsigelse for å ivareta samfunnssikkerhet og beredskap i den kommunale planleggingen (DSB 1997)

• Fylkesmannen kan reise innsigelse mot kommunale planer i strid med viktige sikkerhets- og beredskapsinteresser. Én av følgende kriterier må ligge til grunn:
• Det er ikke gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse som redegjør for planforslagets konsekvenser
• Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse som medfører risiki som kommunen er villig til å leve med, men som fylkesmannen vurderer er i strid med viktige sikkerhets- og beredskapsinteresser