• Beslutninger om utbyggingsmønster og transportsystem må baseres på brede vurderinger av konsekvenser og vedtak fattes på grunnlag av alternative løsninger
• Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport ved at transportbehovet begrenses samtidig som kollektive transportløsninger muliggjøres
• Løsninger som gir korte avstander til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter må søkes. Mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområdene skal vektlegges, men viktige miljøkvaliteter må ivaretas. Med korte avstander til daglige gjøremål menes normalt fra 2 til 5 km langs vei. Fra byene er 3 til 5 km akseptabel avstand, fra stasjonstettstedene 3 km mens den fra mindre tettsteder er 2 km.
• Omdisponering av store, sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet og særlig verdifulle naturområder, kulturlandskap og kulturmiljøer bør unngås. Innenfor gangavstand fra trafikknutepunkter kan utbyggingshensyn tillegges større vekt enn vern, forutsatt en konsentrert utbygging
• I områder der befolkningstettheten kan gi grunnlag for kollektivbetjening som et miljøvennlig og effektivt transportalternativ, skal det i planleggingen legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer
• Når kapasitetsproblemer i vegsystemet oppstår, skal andre alternativer enn økt vegkapasitet vurderes på lik linje, for eksempel regulering av trafikk, forbedring av kollektivtransporttilbudet

St.meld. nr. 26 (2006 – 07) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

Lokale myndigheter må gjennomføre en utbyggings- og lokaliseringspolitikk som reduserer transportomfanget og som gir grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtransport og på sykkel og gange. Det skal samtidig tas i bruk restriktive virkemidler for å redusere bilbruken. Et annet hovedgrep er å iverksette tiltak for å påvirke næringsliv og befolkning til å velge miljøvennlig transport.

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene

Kommunene skal gjennom planlegging stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Det kan gjelde en rekke areal- og transporttiltak som har konsekvenser på lengre sikt, jf. RPR atp og Nasjonal transportplan.

Nasjonal transportplan 2010 – 2019

Byregionene bør utarbeide areal- og transportplaner som gir klare mål for hvordan en ønsker at transportmiddelfordelingen skal utvikles på lang sikt.

Fylkesplanen for Vestfold (2004-2005)

Vestfold skal utvikles til en attraktiv, funksjonell og robust flerkjernet byregion i et regionalt samarbeid. Med funksjonell menes et godt utbygd transportsystem og gode fysiske betingelser for blant annet handel og næringsliv. Med robust menes en utvikling som er basert på bærekraftig arealutvikling, et vel fungerende næringsliv, gode bomiljøer og lokalsamfunn.
Utvikling av arealbruksmønster og samferdselsstruktur må ta hensyn til at ulike deler av fylket har ulike særpreg.

Fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transport (1999)

For å lette utbyggingspresset på verdifulle landbruks-, natur – og friluftsområder, skal det legges opp til høy utnyttelsesgrad av de arealer som tas i bruk til utbyggingsformål. Med høy utnyttelsesgrad menes:

• En tetthet høyere enn 2,2 boliger (brutto) pr. da innenfor sykkelavstand/kortere avstander (5 km) til etablerte sentra og gangavstand (1-2 km) til transportknutepunkter
• En tetthet høyere enn 1.6 boliger pr. da i øvrige byggeområder i kystkommunene
• En tetthet høyere enn 1.0 boliger pr. da i mer perifere områder