| Overordnet utbyggingsmønster og transportsystem |
| Byer og tettsteder |
| Utbyggingstiltak i kystsonen |
| Annen utbygging |
| Samfunnssikkerhet/ROS |
| Folkehelse og livskvalitet |
Befolkningen skal nå og i framtida sikres forsyning av drikkevann i tilfredsstillende
mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder at drikkevannet ikke inneholder
helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende
(jf drikkevannsforskriften).
Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)
Mattilsynet, Distriktskontoret for Vestfold
Det er forbud mot å forurense vannforsyningssystem dersom dette kan medføre fare for
forurensing av drikkevannet. I denne sammenheng er også nedslagsfelt og vannkilde å
anse som deler av et vannforsyningssystem. Eksempler på aktivitet som kan medføre
behov for regulering etter plan- og bygningsloven er: bebyggelse, avløp, avfall,
landbruks-, industri- og servicevirksomhet, husdyrhold, samferdsel, lagring av kjemiske
stoffer, rekreasjons- og fritidsaktiviteter som for eksempel bading mv.
Det vises også til bestemmelser om drikkevann i vannforskriften, jf tema
Vassdragsforvaltning. Her vil det bli utarbeidet eget register over
beskyttede vannkilder.
Drikkevannsforskrift
Viktige overflatevannkilder i Vestfold er Farris, Eikern, Røysjø, Blindevann, Langevann
(Sande), Rosovann (Lardal) og Hallevannet. I tillegg er det mange kilder til mindre
vannverk, både grunnvann og overflatevann. Oversikt over registrerte brønner finner i
NGU’s grunnvannsdatabase
Selv om kun en liten andel av vannforsyningssystemene i Vestfold er basert på
grunnvann, er det viktig å unngå forurensing av grunnvannet. Det finnes en rekke private
brønner som benytter grunnvann, og i beredskapsmessig sammenheng kan slike kilder
være av stor betydning.