Plan- og bygningsloven (2008)

Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet. Den nye plan- og bygningsloven vektlegger særlig:

• åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning
• vurdering og beskrivelse av miljøkonsekvenser
• tilgjengelighet for alle
• hensyn til barn- og unges oppvekstvilkår
• estetiske hensyn

Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR ATP) (1993)

RPR ATP angir prinsipper for planlegging som bygger opp under en effektiv arealbruk og bedre miljø i byer og tettsteder. Utvalgte prinsipper som vektlegges er:

• Utbyggingsmønster som gir korte avstander til daglige gjøremål og reduserer transportbehovet
• Klare tettstedsgrenser og konsentrerte naturinngrep
• Høyere tetthet i byggeområdene kombinert med økt hensyn til grønnstruktur og kulturmiljø
• Tilrettelegging for kollektivtransport, gange og sykkel

St.meld. nr 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og boligkvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Meldingen signaliserer fortsatt satsing på:

• redusere transportbehovet
• tilrettelegge for miljøvennlige transportformer
• byomforming og sentrumsutvikling
• fysisk aktivitet og folkehelse i planleggingen
• tilgjengelighet for alle

Stortingsmelding nr 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder

Meldingen presenterer en modell for miljøvennlig byutvikling som bygger på at fremtidens byer og tettsteder bør være tette, funksjonelle, mangfoldige og i større grad basert på miljøvennlig transport. Noen hovedprinsipper:

• Ny utbygging bør i hovedsak foregå innenfor byggesonen, gjennom omforming og fortetting.
• Grønnstrukturen, biologisk mangfold og viktige kulturminner skal sikres.
• Hovedvegnettet bør betjene stedets viktigste knutepunkter og funksjoner
• Kollektivtransporten må styrkes og utgjøre ryggraden i transportsystemet.
• Nye boliger og virksomheter som skaper mange reisende bør lokaliseres til knutepunkter og andre nærområder for å kunne betjenes av kollektivtransporten.

Arkitektur.nå, norsk arkitekturpolitikk (2009):

Dokumentet arkitektur.nå søker å løfte arkitekturen og skape en ny, helhetlig arkitekturpolitikk.
Følgende seks innsatsområder står sentralt i dokumentet:
1) Miljø- og energivennlige løsninger skal prege arkitekturen
2) Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet
3) Staten skal ivareta kulturmiljø og bygningsarv
4) Kunnskap, kompetanse og formidling skal løfte arkitekturen
5) Staten skal være et forbilde
6) Norsk arkitektur skal være synlig internasjonalt

Klimakur 2010

For å redusere utslippene i byområdene viser Klimakur en rekke tiltak innenfor transport, avfalls- og energiområdet som vil være relevante. Noen viktige tiltak:

• Sykkel- og gangveier: Økt CO2-avgift vil isolert sett gjøre det mer lønnsomt å gå og sykle, mens bygging av gang- og sykkelveger vil gjøre dette mer attraktivt. Dette vil kunne gi en utslippsreduksjon som er beregnet å være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
• Parkeringsregulering i byer og tettsteder er et effektivt virkemiddel for å begrense personbiltrafikken.
• Økt produksjon av biogass fra våtorganisk avfall.

Regional plan for handel og sentrumsutvikling (2009):

• Hovedformålet med planen er å legge til rette for handelse¬tableringer som styrker senterstrukturen, bidra til økt kollektiv¬trafikk og fremme av gange og sykling.
• Etablering av handel og tjenesteyting skal bygge opp under utviklingen av den eksisterende by- og senterstrukturen i Vestfold.
• Hovedregelen er at handel skal skje i eller ved sentrumsområdene
• Det tillates ikke handelsetableringer i et belte på 1 km på hver side av E18, med unntak for sentrumsområder og andre områder for handel.

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (under utarbeidelse):

Arealstrategi for byer og tettsteder er en av delplanene i den regionale planen. Utgangspunktet for arealstrategien er ønske om å avklare langsiktige grenser for by- og tettstedsutvikling både med tanke på funksjonelle og bærekraftige byområder og med tanke på vern av natur- og kulturverdier rundt byene. Det vil utarbeides faktagrunnlag innenfor temaene landbruk, regional grønnstruktur (friluftsliv, landskap, naturområder), kulturminner og bomiljø som danner grunnlag for arbeidet. Et av forbildene for planarbeidet er ”Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling nordjæren”.