Viktige nasjonale mål

Arealformålet landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF) omfatter og skal brukes for områder
som skal nyttes eller sikres til jordbruk og skogbruk, og/eller som skal bli liggende som
natur- og friluftsområder. Dette er arealer som i det vesentlige skal være ubebygget, eller
bare bebygget i tilknytning til landbruksdrift og bruk av området til friluftsliv. Alternativt kan
det gis bestemmelser for å opprettholde eller tillate ny spredt utbygging av enkeltboliger og
fritidshus samt annen spredt næringsvirksomhet.

(MD: Veileder til Plan- og bygningslovens § 11-7 nr. 5)

Lovgrunnlag

Plan- og bygningsloven
Jordloven

Ansvar regionalt nivå

Fylkesmannen
Fylkeskommunen

Viktige føringer

LNF-område underformål a): Areal for nødvendige tiltak for landbruk og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag

I disse områdene er følgende tillatt:

• oppføre bygninger eller iverksette anlegg eller andre tiltak som er nødvendige for landbruksdrift
• aktuelle tilretteleggingstiltak for friluftslivet

I tillegg til tradisjonelt jord- og skogbruk tillates også næringsvirksomhet basert på gårdens
ressursgrunnlag. Dette må utgjøre et supplement til det ordinære driftsgrunnlag på den enkelte
gård, og må ikke forutsette deling av eiendommen. Rammen for hva som kan karakteriseres
som landbrukstilknyttet næringsvirksomhet framgår av veileder T-1443 om Landbruk Pluss.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/veiledninger/2005/t-1443-plan-og-bygningsloven-og-landbruk.html?id=88203

LNF-område, underformål b): Areal for spredt bolig-, fritids- og næringsbebyggelse mv.

I tillegg til nødvendig landbruksbebyggelse kan det i plan tillates spredt bolig, fritids- eller
næringsbebyggelse som ikke er del av landbruksformålet. Dette kan også omfatte etablering
av småkraftverk for å utnytte områdets vannkraftpotensial. Det er et krav at bebyggelsens
omfang, lokalisering og formål er nærmere angitt i planen. Kommuneplanens arealdel kan
stille krav om reguleringsplan for slikt område, eller den kan gi direkte hjemmel til utbygging
gjennom enkeltsaksbehandling. Lovens intensjon er likevel ikke å åpne for spredt bolig- og
hyttebygging i større grad enn hittil, men å få et bedre styringsredskap for slik utbygging.

Ved behandling av enkeltsaker i slike områder skal flere hensyn vurderes, blant annet
landbruk, naturvern, landskap, kulturvern, veg, vann og avløp. Bokstav b) skal bare brukes
for reelt spredt utbygging og ikke dersom det ønskes lagt til rette for større utbygginger for
eksempel fritidsbebyggelse, boliger eller næring.

Reguleringsplan som ikke er i samsvar med vedtatt kommuneplan

Arealdisponeringer til byggeformål bør normalt skje gjennom kommuneplanprosessen.
Fremmes det likevel reguleringsplanforslag i strid med LNF-formålet, bør det på et tidlig
stadium tas opp i regionalt planforum for avklaring. Planer som berører eller grenser til et
LNF-område, må alltid belyses ved en landbruksfaglig utredning. Den skal bl.a. omtale
behovet for utbyggingstiltaket, at det ikke finnes andre alternativer og begrunne hvorfor
tiltaket ikke kan vente på neste kommuneplanrevisjon. Omdisponering uten forankring i
overordnet plan vil sjelden være kurant, selv om forslaget fremmes som reguleringsplan..

Dispensasjoner i LNF-områder

I dispensasjonssaker i LNF områder må det foreligge opplysninger om arealets
produksjonsevne, beliggenhet og størrelse, og hvordan dispensasjonen vil virke inn på de
landbruksmessige forhold. Det må også redegjøres for hvordan tiltaket vil virke inn på natur-,
landskaps- og friluftsverdier.

Planrelaterte forhold bør tillegges stor vekt i dispensasjonsbehandlingen, bl.a. forholdet
til rikspolitiske retningslinjer for areal og transport og behovet for klare grenser mellom
arealbrukskategorier. Bit-for-bit utbygging kan undergrave planmessig utnyttelse av arealene.